FO: Kladd og innføring

Det å finne den rette lua til min kjære er ikke bare-bare. Det er faktisk så lite bare at jeg tror det kreves et eget innlegg om manneluer. Ja, definitivt. Uansett, så greide jeg nå på tampen av vintersesongen å komme i mål med Prosjekt: Ny Lue.

Vi brukte noen måneder bare på å finne mønsteret, men endte til slutt med det dånelekre mønsteret Mustikka av Suri Simola. Mønsteret havnet i handlekurven på Ravelry, og så begynte letingen etter garn. Det skulle nemlig være supermykt garn som ikke klør, en luksus som islendinger ikke har pleid å være forunt. Dessuten skulle det ha den rette fargen, som betyr at det skulle være en farge, men den skulle ikke være så fargete av seg. Min hjertens kjær har ganske stort hode, så det var også viktig å finne et garn som er tykt nok, i og med at mønsteret ikke gir rom for så mange modifikasjoner etter at man er ferdig med vrangbord.

Igjen, dette var altså ikke bare-bare. Jeg strikket den første lua før jul, og ble godt fornøyd med den - helt til den fikk seg et svært forsiktig bad i vasken og dermed krøp til langt over ørene. Akk, ja. Det blir nok ikke kjøpt noe mer Pickles Abuelita Tjukk Merino her i gården. Lua ble det vi her på Indre Østland kaller litt stutt-tjukk, og må i beste fall betegnes som en kladd:

Kladd

Garn: 60 gram Pickles Tjukk Merino i fargen Bjørnen sover

Pinner: 4 og 4,5

Mønsteret var morsomt og lettstrikket, men etter denne erfaringen ble jeg litt sur. Dessuten måtte jeg starte garnkarusellen på nytt. Konklusjonen var at jeg trengte garn som var en del tjukkere, og at det ikke gjorde så mye om det skulle sige littegrann. Kjøpte inn Mirasol Sulka i nydelig merino, alpakka og silke - som ble altfor tjukt.

Jeg hadde egentlig gitt opp hele prosjektet, før mannen ymtet om at det kanskje var på tide å få ferdig den lua før snøen gikk. Da slo det meg at jeg kunne bruke to nøster Drops Nepal som jeg var så heldig å få av en hemmelig venn. Perfekt!

Her er endelig lua - innføringen:

Innføring

Garn: 70 gram Drops Nepal

Pinner: 4 og 5 mm

Endelig fant jeg et garn som passet. Jeg la også på noen ekstra runder med vrangbord og en halv pinnestørrelse, for å være på den sikre siden. Mottakeren er opptatt med redebygging når det er dagslys, men min snille søster lånte bort hodet sitt for anledningen.

Alt tatt i betraktning er jeg godt fornøyd. Ikke minst er lua veldig morsom å strikke, og unnagjort på en kveld. Ikke blir man fort lei det, heller, så det kan strikkes om att og om att att. Vel anvendte $4, altså.

Tyven, tyven

Jeg var ikke klar over at det å strikke kosesokker var risikosport. Uansett er det er en viss mulighet for at de sokkene mine ble i koseligste laget. Iallfall ble de bokstavelig talt stjålet rett under nesa på meg her om dagen. At de er i største laget, eller at mor blir kald på beina, ser ikke ut til å affisere den vesle tyven. Ikke bare greide han å dra dem av føttene på sin mor, men også å sette dem på sine egne.

Så er dere advart!

Bråstopp

Noen ganger hjelper det ikke samme hvor fort man strikker på slutten.

Dette var litt av en thriller. Strikketøy i utgått farge, der man ikke visste om man hadde nok. Denne gangen tapte jeg visst. Heldigvis kunne en lettere panisk telefonsamtale til den lokale garnbutikken bekrefte at de har inne akkurat ett nøste med riktig garn i riktig innfarging. Puh!

FO: Kosesokker

Jeg mener bestemt at jeg får noe ut av å lese inspirerende blogger, men det er ikke hver dag det viser seg så konkret. Smulebloggeren ga bort to nøster deilig Sterk til en av sine følgere forleden, og den heldige følgeren var meg. Sånt kan man like! Bloggen anbefales dessuten på det varmeste, det var jo en grunn til at jeg var følger i utgangspunktet.

Midt i småsokkene og redebyggingen, følte jeg for å lage noe deilig til meg selv. Som sagt, så gjort: Ett par deilige, tykke sofasokker. I lilla, mmm.

Kosesokker

Garn: rundt 80 g Sterk fra Du store alpakka

Pinner: 3,25 mm

Sokkene er av enkleste enkle sort: Helt pleine, fra tåa og opp og med etterpå-hæl. Prinsippet er det samme som i de praktiske plaggene. Her begynte jeg på 12 masker (6 på hver side), økte til jeg hadde 44 masker, raste avgårde i 50 runder glattstrikk, satte inn en tråd på halvparten av maskene, raste avgårde i 50 runder til, før jeg avsluttet med 15 runder ribb. Så pillet jeg ut tråden, hentet opp maskene på begge sider, plukket et par i kanten og strikket en runde rett, før jeg felte som jeg gjør til tær, 4 masker innenfor kantmaska per runde, på annenhver runde til det var igjen 16 masker (8 på hver side). Så sydde jeg hælen sammen med maskesting. Enkelt, penkelt - og et strikketøy som er greit å ha med seg i veska.

Sånn blir hælen, til sist:

Tå-opp, a love story

Enda en grunn til å elske tå-opp: På dette bildet ser dere hvor effektivt det er når man skal bruke opp garnrester. Tråden som sokkene henger i, er alt som er igjen av nøstet. (Beklager dårlig bildekvalitet. Det er det man får, når man på død og liv skal dokumentere strikketøyet sitt sent en lørdags kveld.)

Jeg har fått dilla på tå-opp-sokker av restegarnet mitt. Jeg bruker garn fra begge ender av nøstet, og tær og hæler i en annen farge, da går det nemlig an å strikke til garnet er helt tomt. På slutten strikket jeg én runde på hver sokk, for å være sikker på at det ble likt.

Så langt har det blitt to par, men det tredje er på pinnene, og jeg har fortsatt godt med garnrester. Om dilla lever lenge nok til å fylle opp hele busken, gjenstår å se.

Til dere som eventuelt måtte lure på om trangen til å rydde i restegarnet kommer av vegring for å strikke videre på det kjedelige babyteppet, så kan jeg melde at dere har tatt grundig feil. Teppet er nemlig ferdig. Hurra!