FO: Advent

Noe av det aller mest lukseriøse med å være ferdig med julegavene i god tid er at man da plutselig kan bruke adventen på å lage julegave til seg selv. Det har jeg gjort i år.

Advent
Mønster: DROPS jakke med rundfelling med hullstrikket strukturmønster i ”Silke Alpaca” - for et klingende navn!
Størrelse: L
Garn: 14 nøster Drops silkealpakka
Pinner: 5 mm
Tidsbruk: 13 dager - inkludert en strikkedag som gikk i vasken da spissen på pinnen min knakk.
Modifikasjoner: Litt lengre ermer

Siden garnet både var kjøpt til spottpris og det hadde fått modne seg litt i garnlageret først, spanderte jeg på meg litt skikkelig på knappefronten. Perlemorsknapper fra den semilokale garnpusheren ga det lille ekstra.



Det er gode sjanser for at dette blir min nye favorittjakke, for følelsen av å drapere seg i alpakka og silke er noe helt eget. Både varmt og svalt, lett og tungt på samme tid. Dessuten ble den fin med kulmage:

FO: Vottedilla

Pacman-vottene utløste et lite skred med vottestrikk hos meg. Det var jo så morsomt og kjapt!
Hespetre Jr. - og sikkert alle andre barnehagebarn i landet - har det med å somle bort vottepar eller vottepar, så det var like greit å lage opp noen når jeg først var i gang. Her er de to siste parene før dilla ga seg for denne gang:

Votter som matcher Pingvin-lua

Stripete votter som matcher putene på kjøkkenet.

Oppskrift: Votteoppskrift fra Dalegarn Akvariet
Størrelse: 3 år
Garn: 40 g Freestyle
Pinner: 4 og 4,5
Tidsbruk: Omtrent en kveld per par

Jeg har brodert inn navnet hans inni håndflata på alle votter, og det hjelper jo en anelse. Om de finner igjen votten, havner den i alle fall i rett barnehagehylle.

Årets julegaver fra Hespetre-nissen

I år har jeg, etter inspirasjon fra Anne på landet, laget omtrent en julegave i måneden. Det var fantastisk deilig å gå inn i desember uten mer enn en halv gave å gjøre ferdig. Mange av julegavene har dere allerede sett her i bloggen, men jeg tar en liten oppsummering likevel, for å dele tips for neste år, og for å inspirere meg selv når det virker kjedelig å strikke gaver i februar. Faktisk så fikk alle i den nærmeste svigerfamilien helt eller delvis håndlagede gaver i år. Det må være ny rekord, tror jeg.

Til svigerfar, som bor i sydligere strøk, og som alltid glemmer at det er kaldt her nord. To luer - ei til å ha hos oss, og ei til å ha på Island:

2 x Vegamot, i henholdsvis Navia Duo og Rowan Scottish Tweed

Til svigermor, som har gjenoppdaget strikking:

Sydd strikkepinneetui, med gode trepinner i.

Til svogeren, som har flyttet til bikkjekalde Canada:

Marram hat i Rowan Scottish Tweed

Til Førstenevøen - den store hermegåsgenseren:

Mønster fra Sandnes, strikket i Alfa

Til Andrenevøen:

Monstermønsters Brynje i Trysilgarn Superwash

Og etter at mora fikk se pingvinlua til Hespetre Jr. her i bloggen, tikket det inn bestilling på en sånn en også. Den ble bursdagsgave til desemberbarnet:

Pingvinlue fra Dalegarn Akvariet, i Freestyle

Min del av klanen fikk en god del strikkegaver i fjor, så i år var det bare min kjære mor som fikk. Til gjengjeld var det hun som fikk julegaven som startet med "legg opp 375 masker". Egen post kommer, men her er altså en sniktitt:

Ene's scarf i Tynn Alpakka

Den siste julegaven er ikke overrukket ennå, så den får vente. Men et totalt 9 gaver på et år er slett ikke verst. I tillegg ble det både noen bursdagsgaver og barselgaver, det meste i god tid. Langsiktig julegaveplanlegging anbefales på det aller varmeste, for første gang på det jeg kan huske har jeg hatt det godt og fredelig med strikketøyet i desember.

Jeg har allerede planer for neste år - er du med?

Fordeler og ulemper

Det er fordeler og ulemper med alt, også å skulle bli tobarnsmor. Hvis vi hopper over alle de kroppslige faktorene, så har det noen vesentlige konsekvenser for strikkingen også.

Ulempe: Det er virkelig ikke et hav av oppskrifter som passer like godt til begge kjønn, til gravide strikkere og til den Hespetreske estetikk.

Fordel: Klok av skade, vet man at det ikke kommer til å bli noe lettere å velge om man venter, og at man alltid får det travelt på slutten. Hentesettet er denne gangen påbegynt i god tid.

Hentejakke til mageboeren
Oppskrift: Maile av Nikki Van De Car

Garn: 70 gram Shibui sock i fargen Wasabi

Pinner: 3 mm

Fordel: Der man sist strikket på måfå og tenkte i sitt stille sinn at dette umulig kunne passe til noe levende menneske, kan man nå bla frem hentesettet til den vordende storebroren og bli lamslått over at dette ørvesle plagget faktisk var så stort da det ble tatt i bruk at ermene måtte brettes opp både én og to ganger. Som dere kan se av storebrors jakke som ligger der under: Dette burde passe.

Ulempe: Om det fins for få oppskrifter, så fins det enda færre farger. Uten å tenke over det, har jeg endt med grønn jakke - nå igjen. Sist fikk storebror brun bukse og vest til, men jeg kan da ikke la dette ende i grilldress heller.

Det er her jeg trenger innspill fra dere:

Hvilken farge skal jeg velge til? Grått? Natur? Noe annet?
Og hva med knappene?
Kom gjerne med innspill!

Og ikke minst: Hva skal barnet hete?
Hespetre Jr. er brukt opp. Hva nå?

PS: Tradisjonen tro, vil vi ikke vite kjønn denne gangen heller.

På tur med Bernadette

Bernadette og jeg har tatt oss en liten tur igjen. Siden ingen av oss har så mye erfaring, holder vi oss til ting vi allerede kan. To nye mapper med glidelås, begge av diverse saker fra stofflageret:

Liten mappe med plass til lommebok, mobil og nøkler.

Litt større mappe som kan brukes til mindre strikkeprosjekter. Det gikk akkurat nedi fem nøster med Kasjmir-alpakka, så den er sikkert fin til sokker og sånt.

Om noen bare kunne fortelle meg hvordan jeg får hjørnene der glidelås møter kant pene nå, så begynner det å ligne på noe. Da er det kanskje på tide å utvide menyen litt også?

Motivasjon

En skal aldri undervurdere hvor mye godt og vakkert verktøy har å si for utførelsen av arbeidet. Ikke minst når man skal motivere seg selv. Nå er det gjort, det kjedeligste i verden, og det takket være noen smykker av noen nålehoder og mine gode venner, musketerene.

Har du noe verktøy du setter pris på? Vis det frem!

PS: Disse godsakene kan kjøpes for en liten penge på Garnhuset i Trondheim.

FO: Pacman

Mer hurtigstrikk - nye votter til Hespetre Jr. Kastet sammen i løpet av noen få timer.

Pacman til hendene

Garn: 36 gram Freestyle og Drops Alaska

Pinner: 4 og 4,5 mm

Oppskrift: Votteoppskrift fra Dales hefte Akvariet, Pacman-diagrammet har jeg funnet på selv.

FO: Arbeidshest fra Hobbittun

I går ble jeg ferdig med kjærligheten på pinner, rett før leggetid. Etter et litt langdrygt prosjekt, trengs det noe kjapt. Skikkelig kjapt. Denne lua la jeg opp til da Cate Blanchett fortalte hvordan Ringen kom til å havne i Bilbos hender, og trådene var festet i god tid før rulleteksten.

Fargevalget på lua var særdeles passende, den går igjen i store deler av den trilogien som er vår førjulstradisjon. Kanskje er den også litt inspirert av Monstermønster, nå igjen?

Her er lua:

Arbeidshest fra Hobbittun

Mønster: Strikket etter denne lua

Garn: 60 gram Trysilgarn Arctic

Pinner: 6 mm

Tidsbruk: Under 3 timer
Selskap: Ringenes herre: Ringens brorskap

Lua har fått navn etter bruksområdet. Dette er broren til den aller mest brukte lua jeg har. Man kan si mye om lekre fibre, dype og klare farger, fløtemyk kasjmir og annen luksus, men noen ganger er det godt med en skikkelig arbeidshest. Er det ett garn som kan sies å ha holdt seg godt i bruk hos meg, så er det faktisk Arctic fra Trysilgarn. Det kjøpes på Europris til en slikk og ingenting, er godt å strikke med, og blir deilig og mykt i bruk. Lua mi er like fin, etter alle slags strabaser.

FO: Rest til hest

Eller kanskje ikke hest, da, men elefant?

Etter en tur på den lokale brukthandleren fant jeg to små dokker, og i et håp om å rive guttungen bort fra enspora bilentusiasme, kjøpte jeg begge to. Men nakne?

Her har den ene fått på seg litt klær, i det minste. Trusa og sokkene stammer fra noen ørsmå gram Noro sokkegarn, mens kjolen, som kan brukes på begge sider, stammer fra rester etter Bella-vottene eller Staff-lua til meg selv. Også et par knapper fra lageret, da.

Ridedyret er også et bruktfunn, et av mine aller kjæreste. Den kostet i sin tid fem kroner på loppemarked, og har fulgt meg på bortimot alle hybler jeg har hatt, før den fikk hedersplassen i vinduskarmen i huset vårt. Den kan vifte med ørene også!