Vikingskip av Carl B. Gunnarson
Innimellom, ikke ofte, går strikkingen helt i stå. Sånne perioder inneholder gjerne mye sykdom, stress på jobben eller annet som tar tid. At det er mye god meditasjon i strikking, er så sant som det er sagt. Jeg er definitivt et lykkeligere menneske når jeg strikker hver dag. Men hva gjør man, da? Når ingenting frister, og alt bare virker kjedelig? Når alle de påbegynte strikketøyene går en litt i mot? Når en til stadighet velger feil prosjekt i feil garn til feil tid?
Jeg har ikke funnet svaret helt. Men så har det seg sånn at omverdenen stadig sprer glede i form av nye verdensborgere. Det burde jo fortjene håndstrikk i gave, eller hva? Finnes det egentlig noe mer optimistisk enn det?
Så her er et av de første FO-ene for i høst, en liten vest til en liten tass som er ventet i slutten av neste uke.
Oppskrift: Babysinglet #1902 fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 33 gram Marks & Kattens Eco Babyull + en liten tråd Tynn alpakka fra stæsjet
Pinner: 4 mm
For de som lurer på hva man kan strikke til høst- og vinterbarn, så kan denne oppskriften anbefales på det varmeste. Hespetre Jr. er født i oktober, og
hans vest ble brukt nesten hver dag.
PS: Jeg kommer vel en gang også til å blogge de feilslåtte prosjektene. Som skakke vaskekluter til det nye kjøkkenet, stygt sitteunderlag i Kauni som lukter støv og en genser som rett og slett ikke ble som den skulle. Kanskje.