FO: To av sånt aldri kan få for mye av

Søster'n er uteksaminert, så jeg så mitt snitt til å kidnappe låne symaskina hennes igjen. Det går litt trått med min egen sparing for tiden. På søndag var det plaskregn, og den planlagte strandturen ble avlyst til fordel for kvalitetstid med symaskin. Her er resultatet - to nye, digre prosjektmapper:

Den sminkepungaktige rommer nesten halvannen kilo islandsk ull og en oppskriftsbok, og den firkanta rommer to esker med sytilbehør som sneller og bånd og fem påbegynte prosjekter.

For å få litt perspektiv på tingene - et samlebilde med strikketøysmappeparken:

Den øverste, ordentlig vindskeive rommer sokkeprosjekter. Den neste har plass til 800 gram Silke-tweed. Den hvite (som jeg har fått av Gurimalla!) har plass til en Selbuvotter av Terri Shea, to nøster garn og en vott uten tommel - og enda er det plass.

Godt fornøyd med størrelsen på disse - og at jeg har fått prøvd en ny teknikk. Denne gangen fikk jeg sømmene i foret på innsiden, og lærte meg hvordan jeg skulle klippe til hjørner uten å få det skeivt. I stedet for å klippe av trekanter, skar jeg ut firkanter. Sånn.

En liten detalj til sist: Pyntebånd fra Søstrene Grene, kalendergave fra verdens beste mann.

Nå begynner det jammen å bli tomt for prikkestoff!

Runde på runde

Akkurat nå, i Hespetre-heimen: Mor og sønn kjører runde på runde.

Det første ermet på Amelia er ferdig. Dette kan gå radig.

FO: Hermegås i det grønne

Denne lille hermegåsa har ligget på vent en stund, mens strikkedama har fartet rundt på utdrikningslag, bryllup, vift med svigers og annet som må betegnes som sløsing med god strikketid. Tålmodig har den ventet på et bad i vasken, og nå er både den og bloggen klar for litt oppmerksomhet:

Hermegås i det grønne

Oppskrift: Alfagenser med raglan fra Sandnes Mix 0802 Barn

Garn: 6 nøster grønn Alfa

Pinner: 6 og 7 mm

Størrelse: 2 år - men enorm!

Tidsbruk: Et par dager

Observante blogglesere vil selvsagt se det med én gang, at denne genseren er en nøyaktig kopi av Monstermønsters lekre. Fargen og oppskriften er den samme, men størrelsen er forskjellig. Den hjemlige modellen har lagt seg for kvelden, men heldigvis hadde jeg noen posører utenfor verandaen også. Dersom noen andre skulle være like idiotiske entusiastiske som meg når de tar bilder, kan jeg melde at rosekratt ikke er de omgivelsene som går best overens med løst spunnet ullgarn.

Jeg har gjort alt etter oppskriften, med unntak av at ermene er strikket på pinne 6 hele veien, i stedet for å skifte til pinne 7 etter vrangborden. Her var det visst et hull i strømpepinnesamlingen. Og så liker jeg raglanfellingene mine sånn at de lener inn mot midten.

Både garnet og oppskriften var nye erfaringer for meg, men dette var en så kjapp og morsom oppskrift at jeg er sikker på at det blir flere. Men ikke straks - nå har jeg både Amelia og Skew på pinnene. Fortsettelse følger!