FO: Når nettene blir lange

For tiden strikker jeg på hemmeligheter og atter hemmeligheter, sånt blir det veldig kjedelig blogging av. Men av og til strikker jeg på noe kjedelig å fortelle om i bloggen min, og nå er jeg ferdig med ett sånt strikketøy. Feriestrikkeriene i Roma var disse sokkene, strikket til min far som er notorisk kald på beina. Jeg kalte dem nattsokker, for dette er kosesokker i ren alpakka. De lure forsterkningene jeg har snakket om hadde desertert da jeg endelig hadde bruk for dem.

Nettene begynner å bli lange, det er sikkert og visst. Da blir det også vanskeligere for oss som jobber om dagen å ta gode bilder. Svarte sokker i skumring blir lett sånn her:

Dere får bare bære over med meg at kvaliteten på de to eneste bildene i fokus er så som så. Som dere ser, er pappa også bekymra:

Men sokkene er han fornøyd med. Så gjenstår det bare å se om jeg kan overtale ham til å bruke dem. Han fikk et par litt eksklusive islandske kjøpesokker av meg julen 2006, og de har han nesten ikke turt å bruke.

Når nettene blir lange
Mønster:Harris Tweed Socks av Ali Green
Garn: ca. 90 gram svart Peru4Less Mystic Alpaca
Pinner: 2,5 mm
Tidsbruk: En ukes tid på ferie

Disse er strikket overalt i Roma og hvor vi ellers oppholdt oss. Det mest utrolige må vel være at min kjære sønn sovnet i setet ved siden av meg på flyet, sånn at mor kunne finne frem garnet. Mannen mener alltid at det er optimistisk av meg å pakke strikketøy i håndbagasjen når vi flyr med ettåring, men gjett hvem det var som rakk å kjede seg mens sønnen sov? Det var ikke meg!