Nøstemaskin, også kjent som "morsomt leketøy for folk som er så glade i garn at de ikke synes det er nok bare å strikke med det". Den kom i posten på fredag, tusen takk til snille postmannen som la den oppå postkassa i stedet for å tvinge meg til å hente den på postkontoret. På grunn av hans generøse holdning fikk jeg gjort en hel del ting som ikke sto på To Do-lista (den er lang) i løpet av en fredagskveld med snop og Woody Allen.
Her er et lite stilleben over ting jeg ikke trengte å få gjort:
Jeg trengte ikke å få nøstet opp verken lyseblå eller mellomblå Lucca Merino fra MerGarn-premien min, noen av de *kremt* tre nye nøstene med 3-tråds Nøstebarn merino som på
Egentlig trengte jeg vel ikke nøstemaskinen heller, men etter at generøse folk på Ravelry har sendt meg masse deilig Bluefaced Leicester i sånne kjekke dra-fra-midten-nøster (aka. center pull balls), har jeg blitt hekta. Det er utrolig deilig at nøstet ligger stille når man strikker, særlig når man strikker på toget. Min maskin er av merket Royal, og er kjøpt for en svært billig penge gjennom denne siden. Anbefaler siden på det sterkeste, både fordi jeg synes det er et veldig fint arbeidsmarkedstiltak, og fordi det er utrolig billig! Sjekk gjerne ut prisen på Indiecita alpakka om du stikker hodet innom. Fint garn til utrolig lav pris. Her er siste tilskudd av garn, som snille zinzia har sendt meg:
Det har gått en del sånne nøster også, ettersom jeg har rast meg gjennom et lite antall Curly Purly bleiebukser i det siste. Veldig morsom oppskrift, med et fornøyelig resultat. Jobber med pynten, men sånn ser ei standard bleiebukse ut når den er ferdig:
Nok reklame og utenomsnakk. Jeg burde vel egentlig ikke blogge nå heller. Det jeg egentlig burde gjøre, er å gjøre unna ting til bryllupet (under tre uker igjen!), pakke kofferten min før ukens litteraturfestival, og gjøre ferdig Sjalet.
La meg si det sånn, det har skjedd en del på Sjal-fronten, men det betyr ikke at jeg har kommet langt. Det betyr at oppskriften har blitt byttet ut, og byttet ut igjen. Og så har garnet blitt det. Til slutt har vi endt opp med et fullstendig annerledes sjal, som faktisk har sjans til å bli ferdig. Det ble et Evelyn A. Clark-sjal (bombe) i Tynn Alpakka (bombe igjen!). Eller som min utkårede sa: Har ikke du strikket dette før?
Nei, jeg har altså ikke det. Men jeg liker faktisk både Evelyns oppskrifter, garnet og akkurat denne fargen svært godt. Så det så. Flere bilder og detaljer kommer når jeg er ferdig. Eller noe sånt. ;)