Våren er tid for vekst ...

... og det har Argosy fått med seg:



Jeg har bestemt meg for å fore det ett nøste i uka, så det går sakte men sikkert fremover. Pinne nummer 3,5 på et gigantisk prosjekt ligner egentlig ikke meg, er litt forbauset over min egen utholdenhet. Har ennå ikke lagt det skikkelig fra meg, så det er håp om at dette kan bli ferdig. Har tatt knekken på halvparten av nøstene nå, så om fem uker burde vi være ferdige. Med god tid igjen før Ammas fødselsdag i juli.

Det fine med å ha satt seg et konkret mål per uke, er at jeg av og til kan strikke på litt andre ting. Sånn som forrige uke. Da gjorde jeg ferdig disse, de eneste blomstene i min hage:



Deilig å gjøre ferdig ting på rappen!
Fant meg fine knapper på sømsenteret, da jeg dro tilbake for å bytte tidligere nevnte bambuspinner. Jammen fikk jeg ikke pengene tilbake også. (At jeg straks brente dem, og tre ganger mer, på garn er en annen sak. Det behøver vi ikke å snakke om.)

Gryteklutenes harde fakta:
- ca. 50 gram Laines du Nord Leo (et halvt nøste)
- pinne 5
- 30 masker, perlestrikk.

Har dessuten fått tid til litt annet strikkerelatert i det siste:
Aller kjæreste lillesøster og jeg våget oss ut på vår første strikkecafè!

Husfliden holdt cafè på Smuget (av alle steder), hvor Annemor Sundbø holdt foredrag om symboler, folketro og overtro i strikkekunsten. Uhyre interessant, det ga meg nesten lyst til å begynne å strikke gensere med elger på. Men bare nesten. Det var stinn brakke, og mange søte strikkedamer. Søster og jeg dro nok ned aldersgjennomsnittet kraftig, men hyggelig var det allikevel. Slutten ble noe mer dramatisk enn planlagt, ettersom dette var dagen for demonstrasjonen mot NATO, som var på besøk. I løpet av foredraget ble vi vitne til politi med gassmasker og tåregass som gjorde seg klare, og iltre demonstranter i andre enden. Men vi strikkedamene var opptatt av viktigere ting, såklart, så foredraget og pinneklirringen fortsatte ufortrødent, etter at vi hadde låst døra så ingen skulle komme seg inn. Søster og jeg tok følge ned til stasjonen etterpå, for sikkerhets skyld.

Konklusjonen blir allikevel at strikkecafè frister til gjentakelse, særlig siden det bare er èn torsdag i måneden. Det føres opp som fast søsterlig aktivitet.

Både Argosy og strikkejakken jeg hadde på meg ble behørig kommentert av de andre cafègjengerne. Derfor tenkte jeg å dele et bilde av mitt aller kjæreste strikkeplagg, som er arvet etter min bestemor:



Nå vet jeg til og med at jakkens mønster har symbolverdi, men det får være til et annet innlegg.

God helg!

Garnet er kommet - og forvandlet seg ...

Roma-garnet er kommet!

Dette er blå og grå 50% bomull, 50% lin.
Tror dette skal bli jakke til meg, men har ikke bestemt meg ennå.
Det var ikke mulig å få mer enn 10 i farger som lignet, så da gikk jeg like greit for to forskjellige.





Så kjøpte jeg litt tykt bomullsgarn, som av en eller annen grunn ikke må vaskes. Veldig rart! Jeg kommer til å prøve allikevel.




Garnet har allerede gjennomgått en liten forvandling ...





Trengte et bittelite prosjekt i mellomtiden, noe jeg kunne bli ferdig med raskt, så da ble det en gryteklut. Den siste er fortsatt på pinnene, men den blir nok ferdig i løpet av kvelden. Det lakserøde garnet er noe rester mamma har hatt liggende siden åttitallet.

Amma-prosjekt del 2 og italiensk garn på avveie

Jeg greide å bestemme meg, hurra!

Det ble Argosy Wrap til kjærestens bestemor, ikke i noen av de garnene som jeg viste frem tidligere, men i noe helt annet. Endte med å kjøpe meg Idena Cotton Lux, ti nøster i grønt, og to bambuspinner i 4 og 4,5.

Her er begynnelsen, det gikk ganske trått. Jeg måtte begynne om igjen et par ganger, fordi kombinasjonen garn og pinner ikke var helt god. Garnet splittet seg hele tiden, for det er ikke så tett spunnet, slik jeg er vant til. I det hele tatt var pinnene et skikkelig bomkjøp, for de var konstruert på en svært irriterende måte. Der pinnen går over i snor, er det en slags kule på tråden, som gjør at man må pille alle maskene videre "manuelt". Fryktelig upraktisk. Dessuten gikk det flis i pinnen i 4,5 med èn gang. Grmf. Prøvde ikke den i 4, har tenkt å gå tilbake og bytte den. Har fortsatt kvitteringen liggende et sted. Så her er min anbefaling: Styr unna rundpinnene (og sikkert strømpepinnene også) i bambus fra Sømsenteret. Clover sine bambuspinner er derimot helt supre. Må forsøke å få tak i flere av dem, men dessverre ble de kjøpt på Island, og jeg har ingen planer om å reise tilbake før til jul. Endte med å strikke på en bøyd og skral rundpinne i metall, som fungerte veldig bra sammen med garnet, og som jeg ikke var redd for å miste.

Jeg begynte skikkelig i forrige uke, og på lørdag så sjalet sånn ut:



Siden har jeg gjort ferdig påskeferien i Roma, med masse kos og sightseeing. Mye av sightseeingen foregikk utenbys, så jeg rakk å strikke en del på veien. Særlig på en utflukt til Firenze, hvor vi kjørte ca. 6 timer alt i alt. Flott tur, flott selskap, flott vær, og flott strikketid. Kan man få det bedre?

I tillegg fikk jeg til å lure med meg strikketøyet på flyene hjem, så da fikk jeg strikka litt til. Siden pinnen jeg strikket på er moden for utskiftning uansett, var jeg ikke så redd for å bli stoppet og bedt om å legge den igjen i sikkerhetskontrollen.

Her er nåværende status - beklager litt mørke bilder:





Amma blir fornøyd, tror jeg. I løpet av en av våre mindre utflukter satt vi sammen i baksetet, og da spurte hun meg hele fire ganger hva det var jeg strikket på, og komplimenterte meg over hvor vakkert og jevnt det var. Den siste gangen gjettet hun selv hva det skulle bli da, søte damen.

Jeg fikk jammen til å handle litt garn i Roma også, selv om strikking ikke er noen stor greie for andre enn bestemødre i Roma. Måtte google litt, men så fant jeg denne siden, hvor hun forteller hvor man finner garn. Jeg bestemte meg for å lete etter Lana Gatto, for den var omtrent der vi hadde tenkt oss, men på veien dit greide jeg jammen å snuble over Lana della Vecchia (Via Baullari 3, Roma), så det ble enden på garnvisa. Det var ordentlig rart å handle der da, for de stiller ikke ut garnet sånn som vi er vant til fra norske garnbutikker. Alt lå i pappesker nede i selve butikken, men jeg kunne se en hel liten etasje med garn som var stilt ut slik jeg liker i andre etasje. Dit fikk jeg selvfølgelig ikke lov å gå opp. Hvis jeg ville kjenne på garnet, måtte jeg enten rote omring i esker og poser, eller kjenne på de bittesmå prøvene de hadde å vise meg. Ikke helt det samme, kan man si. Men, jeg endte da opp med 10 x 50g av både blå og grå bomull og linblanding til 2,95 euro stk, og to 100g nøster limegrønn tykk bomull som skal bli til kopphåndklær.

Her er butikken:



Legg merke til det søte dørhåndtaket:





Dessverre havnet bagasjen vår i klammeri med ansatte i det italienske flyselskapet Alitalia, som sannsynligvis førte til at de ekte hespetrærne i innsjekkingsskranken forsinket bagasjen vår. Eller kanskje var det en tilfeldighet. Uansett sitter vi her bagasjeløse to dager etter og en hel kasse vin fattigere. Sånn kan det gå. Bagasjen er på vei hit nå da, og jeg gleder meg til å få igjen både det nye garnet, og resten av garnet til Argosy. Heldigvis hadde jeg forsyn nok til å ta ut et par ekstra nøster til håndbagasjen, for sikkerhets skyld.

På sightseeingen kom jeg dessuten over en gammel kuriositet som måtte glede oss ull-entusiaster:



Til utstilling utenfor en orientalsk teppebutikk. Lurer på om de bruker den?