Cowboy vs. mamma

Jeg byttet til meg noe herlig, flerfarget crazygarn forleden, og ble så fristet at jeg satte i gang med sokker til meg selv, så fort jeg fikk sjansen. Men så skjedde det som vanligvis skjer, når jeg strikker noe som helst: Eldstesønnen eglet seg innpå garnet, først under oppnøsting, så under opplegg, og så under strikking.
- Mammaaa? Er den til meg?
- Nei, vennen min, den er til meg selv.
- Men mamma, jeg ser jo at den er til meg. Den passer!
- Nei, vennen, se den er jo altfor stor til din fot.
- Men jeg ville jo ha sånn! Vææær så sniiiilt!

Så hva gjør mor, da? Ikke er det mer garn, og ikke er det mulig å si nei. Da blir det sokker til mor da, men uten skaft, sånn egentlig. For skaft, det trenger vi jo ikke. Jeg har igjen litt garn, og det blir sokker til masekoppen. For det er jo fint når noen blir entusiastisk til strikketøyet.

Her er sokkene:

Bildet er tatt av Emerald Raptor

Garn: 70 g Sereknity Yarn and Fiber Sock Options Perfect Sock i fargen Cowgirl
Pinner: 2,5 mm
Oppskrift: 60 masker tå-opp, helt plain.

Tilbake til femtitallet?

Endelig er den ferdig, den herlige retrogenseren:

Bildene er tatt av Emerald Raptor

Bildene er tatt av Emerald Raptor

Oppskrift: Sweetheart av Jennifer Stafford
Garn: 500 g Grignasco Merino Gold i svart og en liten rest av noe håndfarget sokkegarn til sløyfa
Pinner: 4 mm
Størrelse: L med modifikasjoner

Oppskriften til denne kommer fra en av de aller første julegavene jeg fikk av min hjertens kjær; en strikkebok ved navn Domiknitrix, av Jennifer Stafford. Den har mange fine oppskrifter, syns jeg, men velger i mange tilfeller ganske tungvinte veier frem til målet. Sånt går jo ikke an. Her har jeg tatt meg noen snarveier. I stedet for intarsia og frem-og-tilbake på både bol og ermer, har jeg sydd sløyfa på med maskesting til slutt. Ermene skulle strikkes flatt, sys sammen og ha noe slags forming øverst. For å etterlikne, uten å måtte lide meg gjennom for mye vrangstrikk, gikk jeg for å strikke ermet rundt, før jeg festet det til kroppen med raglan uten midtmasker. Så sluttet jeg å felle raglanen inn mot halsen de siste rundene for å jevne ut den skrå fellinga, før jeg tok noen skikkelige cowboystunts øverst, så det ikke skulle bli spisst og rart. Mye improvisasjon her, altså, i tillegg til det sedvanlige med å legge på ca. 10 cm på lengden, siden jeg er lang i overkroppen. Genseren er litt krøllete på her etter en god dag med basing ute i snøen, men den sitter som et skudd, og jeg er veldig fornøyd!