FO: Amelia

Mønster: Amelia fra Knitty

Garn: 500 gram Cascade 220 Superwash

Pinner: 4,5 og 5 mm

Tidsbruk: En måned, omtrent
(Det er strikkaren sjølv som poserer.)

Denne genseren er jeg SÅ fornøyd med! Mønsteret syns jeg var mindre elegant skrevet, men etter litt mekking, ble resultatet kjempebra. Passformen er midt i blinken, lengden er akkurat passe, og jeg har greid å bruke seks umake vintageknapper i glass fra knappekrukka. Det jålet opp jakka akkurat passe, syns jeg.

Her er endringene: Jeg flyttet raglanfellingene så de kom akkurat på skjøten mellom bol og ermer, og ikke tre bortenfor. (Hvilket førte til at jeg måtte rekke opp en del, fordi jeg hadde telt feil. Hrmpf.) Jeg strikket en rett, en vrang til ribben, i stedet for en vridd rett, en vrang. Rett og slett fordi jeg syns den visuelle forskjellen mellom rett og vridd rett blir så liten at det ikke blir verdt bryet. Og så, den aller største forskjellen: Jeg strikket størrelsen M, med lengdemål på bolen etter den største størrelsen. Dessuten målte jeg på kroppen slik at midjebåndet kom akkurat der midjen er, og ble passe bredt til min egen midje. Nå har jeg kanskje ekstra lang overkropp, men jeg kan ikke skjønne annet enn at denne oppskrifta var laget for særlig kortvokste mennesker. Et tips til andre som har lyst til å strikke denne jakka: Mål på kroppen før du setter i gang, og om du skal strikke denne størrelsen, bør du lese teksten som står på Ravelry-siden når du skal til med midjemålet.

PS: En annen grunn til å være fornøyd: Totalprisen på jakka kom på rundt 200 kroner. Det er billigere enn HM, og hundre ganger bedre.

PS2: Når man skal posere for fotografen, er det lurt å ha minnekort i kameraet. Disse bildene ble ganske gode til å være tatt med mobil, syns jeg. Vidunderet heter Sony Ericssson Xperia X10 Mini Pro.

FO: Vintergakk

Hespetre Jr. er ikke noen skravlekopp, men han har noen ord. Blant disse er gakk-gakk. Skal tro hvem som har lært ham det? Det er iallfall ikke oss. Kanskje han har lest bloggen til Frk. Badegakk på egenhånd?

Her er mammas lille vintergakk, snart klar for barnehagehøsten:

Oppskrift: 20901 Pingvin av Kari Haugen fra Dalegarn hefte 209, Akvariet

Garn: Omtrent 75 gram svart Freestyle, rester av hvitt og oransj

Pinner: 5 mm og 4 mm

Tidsbruk: Null komma niks!

Oppskriften var morsom og kjapp, men får ikke full pott hos meg. For det første er jeg helt sikker på at det ville være mulig å lage denne oppskrifta slik at man unngikk å montere så mye. For det andre er ikke halsen lang nok. Det blir en ordentlig glippe nederst hos min sønn, iallfall. Neste gang legger jeg på minst en 3-4 cm nederst.

PS: Og selvsagt skulle gutten posert uten smokk, men valget sto mellom smokk og bilder i fokus.

PS2: Legg merke til de fine bilene. De er det barnets far som har laget.

PS3: Amelia er også ferdig. Bilder kommer så snart hun er tørr bak ørene.

Gjesteopptreden

Det er ingen sak å dele bo med bare mannfolk, når de er så hendige som de to jeg har. Nå har begge gutta gjort sitt for å pynte opp veggene, hver på sitt vis.

Hespetre Jr., maleri anno 2010:

Hespetre-mannen, broderi(!) anno 1980-og-etellerannet:

Bildene passer perfekt i henholdsvis hvitt og grønt kjøkken og hvit og oransj stue. Flinke gutter!

Ny venn og prøvepute

Sommeren har flydd i Hespetre-heimen, men jammen har vi ikke fått oppnådd mye. Mannen og jeg har lenge snakket om å male den ferskenfargede TV-stua vår til noe litt hyggeligere. Og det samme med det gule, grønne, røde, hvite, trefargede og grå kjøkkenet. Så, mellom to svigersbesøk, bestemte vi oss for å gjøre noe med saken. I to uker svingte vi pensler og ruller, og endte opp med to ganske nye, og lyse rom. Bilder kommer, selvsagt, men det må vente til vi har fått hengt opp litt mer på veggene. Sånne storprosjekter medfører lite strikketid på kveldene. Jeg er straks ferdig med Amelia, men det har gått saktere enn vanlig. Nå mangler det bare halskanten, og det er like godt. Pinnene har nemlig fått en konkurrent i hus:

En ombudsjettering + forskudd på bursdagsgaver fra nærmeste familie gjorde at jeg kunne begynne sommerferien med å få meg en ny venn: Bernina activa 220, eller Bernadette blant venner. Jeg har ikke fått prøvd den så mye ennå, men førsteinntrykket er mer enn godt nok.

Her er resultatet av litt prøvekjøring:

Et gammelt laken, oransj Praha-bomull med hvite prikker, litt matchende tråd, og assorterte pyntesømmer fra den nye kompisen. Frihåndssying er morsomt!

Denne puta passer fint inn i den hvite og oransje stua vår.